-
21 deep therapy
subst.( medisin) dybdeterapi -
22 knee-deep
adjective (reaching up to, or covered up to, one's knees: knee-deep water; He is knee-deep in water.) knehøy, opp til knærneIadj. \/ˌniːˈdiːp\/1) knedyp2) involvert, innblandetIIadv. \/ˌniːˈdiːp\/(helt opp) til knærne -
23 skin-deep
adj. \/ˌskɪnˈdiːp\/, foranstilt: \/ˈskɪndiːp\/overfladisk, som ikke stikker særlig dyptbeauty is only skin-deep skinnet bedrarskin-deep wound hudsår, skrubbsår, overflatesår -
24 waist-deep
Iadj. \/ˌweɪstˈdiːp\/(som når opp) til livetIIadv. \/ˌweɪstˈdiːp\/(som når opp) til livet -
25 breast-deep
adj. \/ˌbrestˈdiːp\/, \/ˈbrestdiːp\/1) nedsunket til brystet, som går (helt) opp til brystet2) ( som adverb) til brystet, (helt) opp til brystet -
26 chin-deep
adj. \/ˌtʃɪnˈdiːp\/1) som går til halsen2) ( som adverb) opp til halsenbe\/stand in chin-deep water stå i vann til halsen -
27 in deep water
(in difficulties or trouble: He found himself in deep water when he took over the management of the firm.) på dypt vann, i store vanskeligheter -
28 in(to) deep water
(in(to) trouble or danger: I got into deep water during that argument.) (være) på gyngende grunn/dypt vann -
29 ankle-deep
adj. \/ˌæŋklˈdiːp\/til anklene -
30 roar
ro: 1. verb1) (to give a loud deep cry; to say loudly; to shout: The lions roared; The sergeant roared (out) his commands.) brøle, vræle2) (to laugh loudly: The audience roared (with laughter) at the man's jokes.) brøle av latter3) (to make a loud deep sound: The cannons/thunder roared.) dundre, buldre4) (to make a loud deep sound while moving: He roared past on his motorbike.) dundre/drønne forbi2. noun1) (a loud deep cry: a roar of pain/laughter; the lion's roars.) brøl, vræl2) (a loud, deep sound: the roar of traffic.) drønn, støy, bråk•brake--------brus--------brøl--------vrælIsubst. \/rɔː\/1) brøl, brøling2) brusing, brus, drønn, larm3) latterbrøl, lattersalvegive a roar utstøte et brølroar of applause stormende applaus\/bifallroar of laughter lattersalve, gapskrattset the table in a roar få alle ved bordet til å gapskratteIIverb \/rɔː\/1) brøle, vræle, skrike2) brøle av latter3) bruse, skralle, drønne4) dure av gårde, suse av gårde5) pruste (om hest e.l.)6) (veterinærfag, om hest) pipe i lungeneroar oneself hoarse skrike seg hesroar one's head off le seg fordervet, le seg i hjelroar someone down ( om forsamling) forklaring: brøle slik at en taler e.l. må sette segroar someone up skjelle noen ut -
31 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
32 breath
breƟ1) (the air drawn into, and then sent out from, the lungs: My dog's breath smells terrible.) pust, ånde2) (an act of breathing: Take a deep breath.) pusting, åndedrag•- breathlessly
- breathlessness
- hold one's breath
- out of breath
- under one's breathpustsubst. \/breθ\/1) pust, ånde, åndedrag, åndedrett2) vindpust, pust3) pusterom4) sukk, hvisking5) ( overført) antydning, anelse, spor6) ( språkvitenskap) ubetont lydcatch one's breath snappe etter pusten, gispe, holde pustendraw breath trekke pusten, puste innfirst draw breath ( poetisk) se dagens lys, fødeshold one's breath holde pustenkeep one's breath to cool one's porridge eller save one's breath to cool one's porridge holde inne med det man har å silong breath dypt åndedragout of breath andpusten, heseblesende, stakkåndetrun oneself out of breath løpe pusten av segsave one's breath ikke si noe, holde munnbe short of breath være andpusten\/stakkåndettake breath eller recover one's breath (again) eller get one's breath (again) trekke pusten, puste uttake someone's breath away få noen til å miste pusten, ta pusten fra noenunder\/below one's breath hviskende, lavmælt, med dempet røstwaste one's breath snakke forgjeves, tale for døve ørerwaste one's breath on kaste bort ord på -
33 frown
1. verb(to make the forehead wrinkle and the eyebrows move down (as a sign of worry, disapproval, deep thought etc): He frowned at her bad behaviour.) rynke pannen, skule, se morskt på2. noun(such a movement of the forehead and eyebrows: a frown of disapproval.) rynket panne, morskt/skulende blikkrynkeIsubst. \/fraʊn\/rynket panne, bistert oppsyn, det å rynke pannenIIverb \/fraʊn\/1) rynke pannen, rynke brynene, se bister ut2) skremme med bistert eller strengt blikk, uttrykke noe med rynket pannefrown at mislike, se morskt på, skule tilfrown down skremme (til stillhet)frown (up)on mislike, fordømme, ikke se med blide øyne på, se skjevt til -
34 groan
ɡrəun 1. verb(to produce a deep sound (because of pain, unhappiness etc): He groaned when he heard that he had failed his exam; The table was groaning with food (= there was a great deal of food on it).) stønne, bære seg2. noun(a deep sound: a groan of despair.) stønn(ing)stønn--------stønneIsubst. \/ɡrəʊn\/1) stønn, jammer, sukkoppgitte sukk \/ misfornøyd mumling2) snøft, misfornøyd grynt3) knaking, brakingIIverb \/ɡrəʊn\/1) stønne, bære seg, jamre2) knake3) sukke4) bugne, være overfylt av, være overlesset medgroan beneath\/under lide under, bli hemmet av, bli holdt tilbake avgroan down hysje nedgroan for lengte etter, se lengselsfullt ettergroan to do something lengte etter å få gjøre noegroan with stønne av, jamre avbugne av, bli overfylt av, være overlesset med -
35 growl
1. verb(to make a deep, rough sound: The dog growled angrily (at the postman); He growled out a command.) knurre, brumme, snerre2. noun(a deep, rough sound.) knurring, brummingknurreIsubst. \/ɡraʊl\/1) knurr(ing), snerr(ing)2) brummingIIverb \/ɡraʊl\/1) knurre, snerre2) brumme3) buldre, rumle4) ( aboriginengelsk) irrettesette, sette på plassgrowl at knurre mot -
36 grumble
1. verb1) (to complain in a bad-tempered way: He grumbled at the way he had been treated.) mukke, beklage seg, kjefte2) (to make a low and deep sound: Thunder grumbled in the distance.) brumme, rumle2. noun1) (a complaint made in a bad-tempered way.) klage2) (a low, deep sound: the grumble of thunder.) rumling, knurringrumleIsubst. \/ˈɡrʌmbl\/1) surmuling, klaging, syting, mukking2) knurring, snerring, brumming3) buldring, rumlingbe full of grumbles syte og klagehan syter og klager bestandig, han har alltid noe å klage påIIverb \/ˈɡrʌmbl\/1) klage, surmule, syte, mukke2) knurre, snerre, brumme3) buldre, rumlegrumble about\/at\/over klage overgrumble out brumme -
37 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker -
38 abyss
ə'bis(a very deep or bottomless hole or chasm.) avgrunnavgrunnsubst. \/əˈbɪs\/, \/ˈæbɪs\/avgrunn, bunnløst dyp, svelg -
39 accent
1. 'æksənt noun1) ((a mark used to show) the stress on a syllable: The accent is on the second syllable.) trykk2) (a mark used to show the pronunciation of a letter in certain languages: Put an accent on the e in début.) aksenttegn3) (emphasis: The accent must be on hard work.) hovedvekt4) (a special way of pronouncing words in a particular area etc: an American accent.) aksent, tonefall2. ək'sent verb(to pronounce with stress or emphasis: The second syllable is accented.) betone; legge trykk/vekt påaksent--------dialekt--------ettertrykk--------målføre--------tonefallIsubst. \/ˈæks(ə)nt\/1) aksent, trykk2) tonefall, aksent, uttale3) aksent(tegn), lesetegn4) ( musikk) aksent, fremheving av en enkelt tone, fremheving av en enkelt akkord5) ( overført) hovedvektwith the accent on med vekt påIIverb \/ækˈsent\/1) betone, aksentuere, legge vekt på2) ( overført) legge vekt på -
40 appreciation
1) (gratefulness: I wish to show my appreciation for what you have done.) takknemlighet2) (the state of valuing or understanding something: a deep appreciation of poetry.) forståelse, innsikt, kjærlighet3) (the state of being aware of something: He has no appreciation of our difficulties.) forståelse, innsikt4) (an increase in value.) verdistigning5) (a written article etc which describes the qualities of something: an appreciation of the new book.) (positiv) anmeldelse, omtalesubst. \/əˌpriːʃɪˈeɪʃ(ə)n\/1) takknemlighet, det å sette pris på, verdsettelse2) anerkjennelse, forståelse, innsikt3) ( positiv) skriftlig vurdering, omtale4) verdistigning5) ( om valuta) oppskrivningin appreciation of som en påskjønnelse av
Страницы
См. также в других словарях:
Deep, Deep Trouble — Single by The Simpsons from the album The Simpsons Sing the Blues … Wikipedia
Deep Purple — en 2004 Pays d’origine Birmingham, Angleterre … Wikipédia en Français
Deep Purple — Saltar a navegación, búsqueda Deep Purple Deep Purple Mark VIII Información personal Origen … Wikipedia Español
Deep Throat (film) — Deep Throat Theatrical release poster Directed by Gerard Damiano Produced by Louis Peraino … Wikipedia
Deep River, Ontario — Deep River Town Town Hall in Deep River … Wikipedia
Deep Purple (album) — Deep Purple Studio album by Deep Purple Released 21 June 1969 (US) November 1969 (UK) Recorded … Wikipedia
Deep Run High School — Address 4801 Twin Hickory Road Glen Allen, Virginia 23059 … Wikipedia
Deep sea — zones For the IMAX film, see Deep Sea 3D. The deep sea, or deep layer[1], is the lowest layer in the ocean, existing below the thermocline and above the seabed, at a depth of 1000 fathoms … Wikipedia
Deep-sea exploration — is the investigation of physical, chemical, and biological conditions on the sea bed, for scientific or commercial purposes. Deep sea exploration is considered as a relatively recent human activity compared to the other areas of geophysical… … Wikipedia
Deep Democracy Institute — is an NGO (Non Government Organization) dedicated to providing Process Oriented Leadership training programs in conflict and developing regions to people who could not otherwise afford the training. Process Oriented Leadership is a multi… … Wikipedia
Deep Impact (Sonde) — Deep Impact im Anflug auf Tempel 1, kurz nach Abwurf des Impaktors (Computergrafik) Missionsziel Tempel 1 Auftraggeber NASA Aufbau … Deutsch Wikipedia
